Company: Others
Created by: federica.masante
Number of Blossarys: 31
English (EN)- Romanian (RO)
- Russian (RU)
- Spanish, Latin American (XL)
- Macedonian (MK)
- Indonesian (ID)
- Hindi (HI)
-
- Italian (IT)
- Serbian (SR)
- Spanish (ES)
- Czech (CS)
- Hungarian (HU)
- Arabic (AR)
- French (FR)
- Turkish (TR)
- Greek (EL)
- Dutch (NL)
- Bulgarian (BG)
- Estonian (ET)
- Korean (KO)
- Swedish (SV)
- English, UK (UE)
- Chinese, Hong Kong (ZH)
- Slovak (SK)
- Lithuanian (LT)
- Norwegian Bokmål (NO)
- Thai (TH)
- Portuguese, Brazilian (PB)
- Danish (DA)
- Polish (PL)
- Japanese (JA)
- Chinese, Simplified (ZS)
- Chinese, Traditional (ZT)
- Romanian (RO)
- Russian (RU)
- Spanish, Latin American (XL)
- Macedonian (MK)
- Indonesian (ID)
- Hindi (HI)
-
- Italian (IT)
- Serbian (SR)
- Spanish (ES)
- Czech (CS)
- Hungarian (HU)
- Arabic (AR)
- French (FR)
- Turkish (TR)
- Greek (EL)
- Dutch (NL)
- Bulgarian (BG)
- Estonian (ET)
- Korean (KO)
- Swedish (SV)
- English, UK (UE)
- Chinese, Hong Kong (ZH)
- Slovak (SK)
- Lithuanian (LT)
- Norwegian Bokmål (NO)
- Thai (TH)
- Portuguese, Brazilian (PB)
- Danish (DA)
- Polish (PL)
- Japanese (JA)
- Chinese, Simplified (ZS)
- Chinese, Traditional (ZT)
Synkron kommunikasjon er kommunikasjon der deltakerne kan kommunisere "i sanntid - uten betydelige forsinkelser. Denne funksjonen binder sammen tilstedeværelse eller fravær av producer(s) av teksten og de tekniske funksjonene i mediet. Synkron kommunikasjon er alltid mellommenneskelig kommunikasjon.
Comunicare sincronă este comunicarea în care participanţii pot comunica "în timp real" - fără întârzieri importante. Această caracteristică legături împreună prezenţa sau absenţa de producător a textului şi caracteristicile tehnice ale mediului. Comunicare sincronă este invariabil interpersonale de comunicare.
Dette var Saussures uttrykk for hva senere kom til å bli kalt paradigmatiske relasjoner. 'Formalistisk' sammenslutninger av språklige tegn inkluderer synonymer, antonymer, lignende-klingende ord og ord av lignende grammatiske funksjon.
Acesta era termenul folosit de Saussure pentru a defini ceea ce mai apoi au fost numite relații paradigmatice. Asociaţiile „convenționale” de semne lingvistice includ sinonime, antonime, paronime şi cuvinte cu funcţie gramaticală asemănătoare.
Artikulasjon refererer til strukturelle nivåer innen semiotic koder. Semiotic koder har enten én artikulasjon, dobbel articulation eller ingen artikulasjon. A semiotic kode som har "dobbelt artikulasjon" (som i tilfellet muntlig språk) kan analyseres i to abstrakte strukturelle nivåer: et høyere nivå kalt "nivå av første articulation" og et lavere nivå - "nivå av andre articulation".
Articularea se referă la planurile structurale din cadrul codurilor semiotice. Codurile semiotice au fie o singură articulare, dublă articulare, fie nici o articulare. Un cod semiotic care are „dublă articulare” (ca în cazul limbajului verbal) poate fi analizat pe două planuri structurale abstracte: un plan superior numit „prima articulare” şi un plan inferior - „a doua articulare”.
Saussure understreket at forholdet mellom språklige signifier og betydde er vilkårlig: koblingen mellom dem er ikke nødvendig, innebygd eller "naturlige". Han var nekte extralinguistic påvirkninger (ekstern språklige systemet). Filosofisk, forholdet er ontologisk vilkårlig: først det spiller ingen rolle hva etiketter vi legger ting, men selvfølgelig tegn er ikke sosialt eller historisk vilkårlig (når et tegn er kommet til historiske eksistens vi ikke vilkårlig endre signifiers). Saussure fokusert på språklige skilt, mens Peirce behandlet mer eksplisitt tegn i ethvert medium, og bemerket at forholdet mellom signifiers og deres signifieds varierer i vilkårlighet - fra den radikale vilkårlighet symbolsk tegn, via oppfattet likheten av signifier til tilkjennegitt i ikoniske tegn, til den minimale vilkårlighet i indeksikalske tegn. Mange Semiotikere hevder at alle tegn er til dels vilkårlig og konvensjonelle (og dermed underlagt ideologiske manipulasjon).
Saussure a subliniat că relația dintre semnificant şi semnificat este arbitrară, explicând că legătura dintre aceștia nu este necesară, intrinsecă sau „naturală”. Acesta nega influenţe extralingvistice (externe sistemului lingvistic). Relaţia este ontologic arbitrară și din punct de vedere filozofic: iniţial nu contează ce etichete ataşăm lucrurilor, dar bineînțeles, semnele nu sunt arbitrare din punct de vedere social sau istoric (după ce un semn a intrat în istorie nu putem schimba în mod arbitrar semnificanţii). Saussure s-a axat pe semnele lingvistice, în timp ce Peirce s-a ocupat în mod explicit de semne în orice mediu, menţionând că relaţia dintre semnificanţi şi semnificatele lor variază în arbitrarietate - de la arbitrarietatea radicală a semnelor simbolice, la similitudinea percepută a semnificantului cu semnificatul în semnele iconice, până la arbitrarietatea minimă ale semnelor indiciale. Mulți semioticieni susţin că toate semnele sunt oarecum arbitrare şi convenţionale (şi prin urmare predispuse la manipulare ideologică).
Modernismen refererer til en bevegelse over kunst i vest som kan spores tilbake til slutten av nittende århundre, var på sin høyde fra omkring 1910-1930, og fortsatte til rundt 1970-tallet. Det var preget mest av en avvisning av tradisjonen og kunst som imitasjon. Det involverte betydelige cross-fertilization mellom kunst og mellom dens ulike former i ulike land. i visuell kunst det følger kubisme, påvirket av dadaismen, surrealismen og futurisme.
Modernismul se referă la o mişcare artistică în Occident care datează de la sfârşitul secolului al XIX-lea, culminând în jurul anilor 1910-1930, şi a persistat până pe la sfârşitul anilor '70. A fost caracterizat în mare ca o respingere a tradiţiei şi a artei ca imitaţie. A implicat combinări însemnate între Arte şi diversele sale forme din diferite ţări. În artele vizuale include cubismul, dadaismul, suprarealismul şi futurismul.
I noen sammenhenger er naturalisme ansett som en reduksjonistisk form av realisme som tilbyr detaljert men overfladisk representasjoner av utseendet på ting (verisimilitude), i motsetning til en modus som gjenspeiler en dypere, mer dyp forståelse av deres "viktige" natur (mindre spesifikk og mer typiske).
În unele contexte, naturalismul este privit ca o formă reducţionistă de realism care oferă reprezentări detaliate, dar superficiale ale lucrurilor (verosimilitudine), in contrast cu un mod care reflectă o înţelegere mai adâncă a naturii lor „esenţiale” (mai puţin specific şi mai mult „tipic”).
Barthes hevder at ordrer betydning kalt betegnelse og konnotasjon kombineres for å produsere ideologi i form av myte - som har blitt beskrevet som en tredje rekkefølge av betydning. Populære bruken av begrepet 'myth' antyder at det refererer til holdninger som er påviselig falske, men semiotic bruken av begrepet nødvendigvis foreslår ikke dette.
Barthes susţine că ordinele de semnificaţie numite denotaţie şi conotaţie se combină pentru a produce ideologie sub forma mitului, care a fost descris ca fiind al treilea ordin de semnificaţie. Utilizarea populară a termenului „mit” se referă la credinţe care pot fi false, însă utilizarea semiotică a termenului nu sugerează aceasta în mod necesar.
Roland Barthes introduserte begrepet anchorage. Lingvistiske elementer i en tekst (som tekst) kan tjene 'anker' (eller begrense) foretrukne målingene av et bilde (omvendt illustrerende bruken av et bilde kan forankre en tvetydig verbale tekst).
Roland Barthes a introdus conceptul de ancorare. Elementele lingvistice dintr-un text (precum legenda unei ilustraţii) pot ajuta la „ancorarea” (sau constrângerea) interpretărilor unei imagini (invers, utilizarea în scop ilustrativ a unei imagini poate ancora un text ambiguu).
I Jakobsons modell av språklige kommunikasjon er dette anses for å være en av de viktigste funksjonene i et tegn. Denne funksjonen refererer til byggingen av en relasjon mellom addresser og adressaten.
În modelul comunicării lingvistice descris de Jakobson, aceasta este una dintre funcţiile cheie ale unui semn. Funcţia fatică se referă la construirea unei relaţii între adresator şi adresant.
Generelt refererer bruk, dette begrepet til skildring av noe i ethvert medium i form av en tekst. Som standard ordbøker minne oss, en representasjon er imidlertid noe som står for, eller i stedet for noe annet - som er selvfølgelig hva Semiotikere kaller et tegn. Semiotikk forgrunnen og problematiserer prosessen med representasjon.
În utilizarea generală, acest termen se referă la descrierea unui lucru în orice mediu sub forma unui text. Totuşi, precum dicționarele standard ne reamintesc, o reprezentare este acronimul pentru un lucru sau reprezintă altceva - care este desigur ceea ce semioticienii numesc un semn. Semiotica pune în prim plan şi problematizează procesul de reprezentare.
Modalitet refererer til virkeligheten statusen overensstemmende til eller hevdet av et tegn, tekst eller sjanger. Peirce klassifisering av tegn i form av modus for forholdet mellom tegn bilen til sin referent gjenspeiler sine modalitet - deres tilsynelatende åpenhet knyttet til "virkelighet" (den symbolske modusen, for eksempel å ha lav modalitet).
Modalitatea se referă la statutul de realitate acordat sau pretins de către un semn, un text sau un gen. Clasificarea semnelor făcută de Peirce în funcţie de relaţia pe care o are vehiculul semnului cu referentul său reflectă modalitatea lor - transparenţa lor aparenţă în raport cu ,,realitatea\" (de exemplu modul simbolic are o modalitate scăzută).
Mimetic formålet i representasjon innebærer et forsøk på å nøye imitere eller simulere observerbare funksjoner av en ekstern virkelighet som om dette blir opplevd direkte og uten mekling.
Scopul mimetic al reprezentării implică o încercare de a imita sau de a simula trăsăturile evidente ale unei realităţi exterioare, ca şi când aceasta ar fi trăită în mod direct şi nemijlocit.
En metonym er en talemåte innvolvere benytter en betydde å stå for en annen tilkjennegitt som er direkte knyttet til det eller tett forbundet med det på noen måte, spesielt substitusjon av effekt for årsaken.
Un metonim este o figură de stil în care un semnificat este folosit în locul altuia, cu care are legătură directă sau apropiată, mai ales ca înlocuire a efectului cu cauza sa.
Dette begrepet refererer til en tendens for representert del å bli tatt som en nøyaktig refleksjon av hele det som det er tatt som står for. Det mer nøyaktig kan bli referert til som synecdochic feilslutning.
Acest termen se referă la o tendinţă a părţii reprezentate de a fi considerată ca o reflecţie exactă a întregului care se consideră exprimat. Poate fi numită mai exact eroarea sinecdotică.
Metafor uttrykker den ukjente (kjent i litterære sjargong som 'tenor') i form av kjente ('kjøretøy'). Tenor og bilen er normalt relatert: vi må gjøre en fantasifull spranget til å anerkjenne likheten som en fersk metafor henspiller. i semiotic termer, en metafor innebærer en tilkjennegitt fungerer som et signifier henviser til en ganske annerledes betydde. Metaforer i utgangspunktet virke ukonvensjonell fordi de angivelig se bort fra 'bokstavelig' eller denotative likhet med.
Metafora exprimă ceva ce este nefamiliar (,,conţinut\", în jargonul literar) în termeni familiari (,,vehiculul\"). Conţinutul şi vehiculul nu au în mod normal legătură unul cu altul: trebuie să facem un efort de imaginaţie pentru a recunoaşte asemănarea la care face referire noua metaforă. În termeni semiotici, o metaforă implică un semnificat care acţionează ca un semnificant, şi care se referă la un semnificat destul de diferit. Iniţial metaforele par neconvenţionale deoarece par a ignora asemănările ,,literare\" sau denotative.
I Jakobsons modell av språklige kommunikasjon er dette anses for å være en av de viktigste funksjonene i et tegn. Denne funksjonen refererer til kodene innen hvilke tegn kan tolkes.
În modelul comunicării lingvistice a lui jakobson aceasta este considerată o funcţie cheie a unui smen. Această funcţie se referă la codurile în cadrul cărora poate fi interpretat semnul.
Begrepet "medium" kan er brukt i en rekke måter av forskjellige teoretikere, og inkludere slike brede kategorier som tale og skrive eller skriv ut og kringkasting eller forholde seg til bestemte tekniske former innenfor media for massekommunikasjon (radio, TV, Aviser, magasiner, bøker, bilder, filmer og poster) eller media av mellommenneskelig kommunikasjon (telefon, brev, faks, e-post, videokonferanse, PC-baserte chat-systemer).
Termenul ,,mediu\" este folosit în multe feluri de către diferiţi teoreticieni, şi poate include categorii largi, cum ar fi vobirea şi scrierea, imprimarea şi transmiterea, sau se pote referi la forme tehnice specifice comunicării de masă (radio, televiziune, ziare, reviste, cărţi, fotografii, filme şi înregistrări) sau comunicării interpersonale (telefon, scrisori, fax, email, video-conferinţă, sisteme de mesagerie pe bază de computer).
Semiotikere legger vekt på mediatedness av erfaring, minner oss om at vi alltid arbeider med tegn og koder, ikke med en unmediated objektiv virkelighet.
Semioticienii subliniază caracterul mijlocit al experienţei, amintindu-ne că avem întotdeauna de-a face cu semne şi coduri, nu cu o realitate obiectivă nemijlocită.
Saussures oppfatning av mening var rent strukturelle, relasjonelle og differensial - betydningen av tegn ble sett på som lå i deres systematisk forhold til hverandre. Derimot referential betydningen er representasjon av referansegruppe i tegn og tekster. i overføring modell av kommunikasjon, betydning er likestilt med innhold.
Concepţia lui Saussure despre înţeles a fost pur structurală, relaţională şi diferenţială - înţelesul semnelor era văzut ca fiind cuprins în relaţia lor sistematică unul cu altul. Prin contrast, înţelesul refernţial este reprezentarea referenţilor în semne şi texte. În modelul de comunicare prin transmitere, înţelesul este sinonim cu conţinutul.
Marshall McLuhan (1911-1980) var en kanadisk litterære forsker som likte internasjonale kultstatus som en medier guru i 1960. 'McLuhanism' er et begrep som noen ganger brukes til å referere til hans forestilling om at "mediet er meldingen", som hadde minst fire tilsynelatende betydninger: a) at mediet figurer innholdet (dvs. at innholdet i ethvert medium har implikasjoner for slags erfaring som kan være best behandlet med det); b) at ved hjelp av et medium er viktig i seg selv (f.eks å se på TV eller lese bøker er erfaringer i seg selv uavhengig av eksplisitt innhold); c) at budskapet om et medium er innvirkning det har på samfunnet; d) at "melding" av et medium er transformasjonen av perseptuell vanene til sine brukere.
Marshall McLuhan (1911-1980) a fost un om de ştiinţă literar canadian care s-a bucurat de un statut internaţional de guru media în anii 1960. ,,McLuhanism\" este un termen folosit uneori pentru a se referi la noţiunea introdusă de acesta potrivit căreia ,,mediul este mesajul\", care a avut cel puţin patru înţelesuri aparente: a) că mediul îşi formează conţinutul (adică natura oricărui mediu are implicaţii asupra tipului de experienţă care poate fi cel mai bine trăită prin intermediul său); b) că folosirea unui mediu este importantă în sine (de exemplu privitul la televizor sau cititul cărţilor sunt experienţe în sine, indiferent de conţinutul explicit); c) că ,,mesajul\" unui mediu este ,,impactul\" pe care acesta îl are în societate; d) că ,,mesajul\" unui mediu este transformarea pe care o produce la nivelul obiceiurilor perceptuale ale utilizatorilor săi.
Selv om tegn kan fanges opp ved materiell form av ord, bilder, lyder, fungerer eller objekter, slike ting har ingen iboende betydning og bli tegn bare når vi investerer dem med mening. Tegn som sådan har ingen materielle eksistens: bare tegn kjøretøyet har materielle substans.
Deşi semnele pot fi distinse în forma materială a cuvintelor, a sunetelor, a imaginilor, a actelor sau a obiectelor, aceste lucruri nu au un înţeles intrinsec şi devin semne doar atunci când le ataşăm un sens. Semnele ca atare nu au o existenţă materială: doar vehiculul semnului are o substanţă materială.
Materialisme er en anti-idealist og anti-essentialist posisjon som kritiserer essensialistisk abstraksjon og reification og formalist reduksjon av stoff til skjemaer og relasjoner. Det er realist i at verden blir sett på som å ha en gjenstridige blir sin egen som motstår våre intensjoner. Materialister (noen ganger kalt kulturelle materialister) understreke slike ting som tekstrepresentasjonen av materielle betingelser av sosiale virkeligheten (for eksempel fattigdom, sykdom og utnyttelse), sosio-kulturelle og historiske beredskap av signifying praksis, og spesifisitet og fysiske egenskaper av media og tegn (undertrykt i gjennomsiktigheten av dominerende koder av estetisk realisme).
Materialismul este o poziţie anti-idealistă şi anti-esenţialistă care critică abstractizările şi materializările esenţialiste şi reducerea formalistă a substanţei la forme şi relaţii. Este realist în măsura în care lumea este privită ca având o fiinţare proprie recalcitrantă, care rezistă intenţiilor noastre. Materialiştii (numiţi uneori şi materialişti culturali) subliniază lucruri cum ar fi reprezentarea textuală a condiţiilor materiale ale realităţii sociale (cum ar fi sărăcia, boala şi exploatarea), contingenţa socio-culturală şi istorică a practicilor de semnificare, şi specificitatea şi proprietăţile fizice ale mediilor şi ale semnelor (suprimate în transparenţa codurilor dominante ale realismului estetic).
I motsetning til mellommenneskelig kommunikasjon ('en' kommunikasjon), dette begrepet vanligvis brukes til å referere til én-til-mange-kommunikasjon, selv om denne dictinction har en tendens til å overse betydningen av kommunikasjon i små grupper (verken 'en' eller 'mange'). Mens det er masse kommunikasjon kan være "live" eller innspilt, det er først og fremst asynkron - live toveis kommunikasjon gjennom et massemedium oppstår bare i slike spesielle tilfeller som radio- eller TV 'phone-ins' (som involverer mellommenneskelig kommunikasjon som deretter sendes).
Spre deosebire de comunicarea interpersonală (comunicarea de la ,,unu-la-unu\"), acest termen este de obicei folosit pentru a se referi la comunicarea de la unul la mai mulţi, deşi această distincţie tinde să treacă cu vederea importanţa comunicării din grupurile mici (nici ,,unul\", nici ,,mai mulţi\"). În timp ce comunicarea de masă poate fi ,,în direct\" sau înregistrată, ea este în primul rând asincronă - comunicarea în direct în două sensuri printr-un mediu de masă are loc doar în cazuri speciale, cum ar fi apelurile radio sau televizate (care implică o comunicare interpersonală transmisă pe loc).
Begrepet markedness introdusert av Jakobson kan brukes til polakkene en paradigmatiske motstand (f.eks mann/kvinne). Parvise signifiers (for eksempel mann/kvinne) består av en "umerkede" form (i dette tilfellet, ord-hann) og en 'merket' form (i dette tilfellet den ord kvinnelige). 'Merket'-signifier er preget av noen spesiell semiotic funksjon (i dette tilfellet tillegg av en innledende fe-). A merket eller umerket status gjelder ikke bare signifiers, men også til deres signifieds.
Caracterul marcat introdus ca termen de Jakobson se poate aplica polilor unei opoziţii paradigmatice (de exemplu bărbat/ femeie). Perechile de semnificanţi (ca de exemplu bărbat/femeie) conţin o formă nemarcată (în acest caz cuvântul bărbat), şi o formă marcată (în acest caz cuvântul femeie). Semnificantul marcat este diferit prin folosirea unei caracteristici semiotice speciale (îna cest caz adăugarea prefixului fe-). Statutul de marcat sau nemarcat se aplică nu numai semnificanţilor, ci şi semnificaţilor lor.
Derrida brukt dette begrepet til å referere til metafysikk av tilstedeværelse i vestlig kultur - spesielt dens phonocentrism, og dens fundament på en mytiske 'transcendent tilkjennegitt'. Logocentrism kan også referere til en typisk bevisstløs Metodekurs skjevhet hvilke privilegier språklige kommunikasjon over skjemaene for revealingly navngitt ikke-verbal kommunikasjon og uttrykk, og over unverbalized følelser; logocentrism tillatelse både øyet og øret over andre sensoriske modaliteter som berøring.
Derrida a folosit acest termen pentru a se referi la ,,metafizica prezenţei\" din cultura vestică - în special la fonocentrismul său, şi la faptul că acesta este fondat pe un semnificat transcendent mitic. Logocentrismul se poate referi şi la o direcţie interpretativă tipic inconştientă care favorizează comunicarea lingvistică, nu formele non-verbale de comunicare şi expresie, şi nici senzaţiile nonverbalizate; logocentrismul favorizează mai curând ochiul şi urechea, nu alte modalităţi senzoriale cum ar fi pipăitul.
Den feilslutning at betydningen av en tekst som finnes i den og er helt avhengig av det slik at alle leseren må gjøre er å "trekke" denne meningen fra tegn i den. Denne holdning ignorerer betydningen av "går utover informasjonen gitt" og begrenser forståelse for dekoding (i den smaleste forstand) av tekstlige egenskaper (uten selv referanse til koder).
Enunţul eronat potrivit căruia înţelesul unui text se regăseşte în el şi este complet determinat de acesta, astfel încât cititorul nu trebuie decât să-i extragă înţelesul din semnele pe care le conţine. Această afirmaţie ignoră importanţa trecerii dincolo de informaţiile date şi limitează înţelegerea la decodificarea (în sensul cel mai restrâns) a proprietăţilor textuale (chiar fără a se folosi de coduri)
Ifølge språklige determinists bestemmes vår tenkning (eller 'verdensbilde') av språket - ved svært bruk av muntlig språk og/eller av grammatiske strukturer, semantisk utmerkelser og innebygget ontologies innenfor et språk. En mer moderat holdning er at tenkning kan være 'påvirket' snarere enn uunngåelig 'bestemt' etter språk: det er en toveis prosess, slik at typen språk som vi bruker er også påvirket av måten vi ser verden.
Conform determiniştilor lingvistici gândirea noastră (sau ,,viziunea asupra lumii\") este determinată de limbaj - chiar prin folosirea limbajului verbal şi/sau de structurile gramaticale, distincţiile semnatice şi ontologiile din caadrul unei limbi. O afirmaţie mai moderată este aceea că gândirea poate fi mai curând ,,influenţată\" decât inevitabil ,,determinată\" de către limbaj: este un proces în dublu sens, astfel încât tipul de limbaj pe care îl folosim este de asemenea influenţat de modul în care vedem lumea.
Dette er Saussures vilkår. Langue refererer til abstrakte systemet reglene og konvensjonene av et signifying system - det er uavhengig av, og pre-exists, individuelle brukere. Prøveløslatelse refererer til konkrete forekomster av bruken. Til Saussurean semiotiker, det som er viktig er mest underliggende strukturer og regler i et semiotic system som en helhet i stedet for spesifikke forestillinger eller praksis som er bare forekomster av bruken. Strukturen av langue whilst Saussure ikke angår seg med prøveløslatelse, og selvfølgelig avslørt av undersøkelsen for prøveløslatelse. å bruke begrepet til semiotic systemer generelt i stedet for å bare språket, skillet er en mellom semiotic og dets bruk i bestemte tekster og praksis.
Aceşti termeni aparţin lui Saussure. ,,Limbajul\" se referă la sistemul abstact de reguli şi convenţii ale unui sistem de semnificare - existând independent de şi anterior utilizatorilor individuali. ,,Cuvântul\" se referă la exemplele concrete de folosire ale limbajului. Pentru semioticianul Saussure, cel mai mult contează structurile interioare şi regulile unui sistem semiotic ca tot unitar, nu performanţele specifice sau practicile, care sunt doar exemple ale folosirii sale. În timp ce Saussure nu s-a ocupat de cuvânt, structura limbajului este evident dezvăluită de studiul cuvântului. Aplicând această noţiune sistemelor semiotice în general, nu doar limbajului, distincţia se face între sistemul semiotic şi modul în care el este folosit în texte specifice şi în practică.
Medier som TV og film er regnet av noen Semiotikere som liker 'språk' (selv om dette er hotly omstridt ved andre). Semiotikere vanligvis kaller filmer, TV og radioprogrammer, reklame plakater og så videre som "tekster", og "lesing" medier som TV og fotografier. Den språklige modellen fører ofte Semiotikere til et søk etter enheter av analyse i audiovisuelle medier som er analogt med de som brukes i lingvistikk.
Mediile precum televiziunea şi filmul sunt privite de către unii semioticieni ca ,,limbaje\" (deşi acest lucru este viu contestat de alţii.) Semioticienii se referă de obicei la filme, la programele de televiziune şi de radio, la postere şi aşa mai departe ca la ,,texte\", folosind termenul de ,,citire\" a unor medii precum televiziunea şi fotografiile. Modelul lingvistic i-a determinat de multe ori pe semioticieni să caute în media audio-vizuală unităţi de analiză analoage cu cele folosite în lingvistică.
Begrepet brukes til å referere til korrespondanse, parallels eller likheter i egenskaper, mønstre eller relasjoner av en) to ulike strukturer; b) strukturelle elementer i to forskjellige strukturer og c) strukturelle elementer på forskjellige nivåer i samme struktur. Noen teoretikere bruker begrepet homologi i mye på samme måte.
Termenul este folosit pentru a se referi la corespondenţe, parelele, sau similitudini între proprietăţile, modelele sau relaţiile dintre a) două structuri diferite; b) elemente structurale din două structuri diferite şi c) elemente structurale de la niveluri diferite din cadrul aceleiaşi structuri. Mulţi teoreticieni folosesc termenul omologie aproximativ în acelaşi sens.
Ironiske er en retorisk trope. Det er en slags dobbel tegn i som det bokstavelige tegnet kombinerer med en annen logge vanligvis bety motsatt betydning. Men understatement og overdrivelse kan også være ironisk.
Ironia este o figură de stil retorică. Este un fel de semn dublu înc adrul căruia semnul literal se combină cu un alt semn de obicei pentru a transmite înţelesul opus. Totuşi, atât exagerările cât şi modestia pot fi ironice.
Mens begrepet Intertekstualitet vanligvis ville blitt brukt til å referere til koblinger til andre tekster, er en relaterte type link kalles 'intratextuality' - involverer bedriftsinterne forhold i teksten. Innen en enkelt kode (f.eks en fotografisk kode) disse vil være bare syntagmatic relasjoner (f.eks forholdet mellom bildet av en person til en annen i samme bildet).
În timp ce termenul ,,intertextualitate\" ar fi de obicei folosit pentru legătura cu alte texte, o legătură asemănătoare este ceea ce se poate numi ,,intratextualitate\" - relaţiile interne din cadrul textului. În cadrul unui singur cod (de exemplu un cod fotografic) acestea ar fi pur şi simplu relaţii sintagmatice (de exemplu relaţia imaginii unei persoane cu alta din aceeaşi fotografie).
Semiotic begrepet Intertekstualitet introdusert av Kristeva er knyttet hovedsakelig med poststructuralist teoretikere. Intertekstualitet refererer til de forskjellige linkene i form og innhold som binder en tekst til andre tekster. Hver tekst finnes i forhold til andre. Selv om gjelden av en tekst til andre tekster er sjelden anerkjent, tekster skylder mer til andre tekster enn sine egne beslutningstakere.
Noţiunea semiotică de intertextualitate introdus de Kristeva este asociată în primul rând cu teoreticienii poststructuralişti. Intertextualitatea se referă la diferite legături dintre formă şi conţinut care leagă un text de altele. Fiecare text există în relaţie cu altele. Deşi datoriile unui text faţă de altele sunt rar recunoscute, textele le datorează mai multe altor texte decât propriilor lor autori.
Dette begrepet, brukes av Jonathan Potter, refererer til fortolkende koder og tekstlig koder tilgjengelig for de innenfor fortolkende samfunn som tilbyr dem potensial til å forstå og -hvor koden-brukeren har passende symbolske hovedstaden - å produsere tekster som benytter disse kodene.
Acest termen, folosit de Jonathan Potter, se referă la codurile interpretative şi textuale disponibile pentru cei din comunităţile interpretative, care le dau posibilitatea de a înţelege şi - atunci când cel care foloseşte codul are capitalul simbolic potrivit - de a produce texte în care să folosească aceste coduri.
De som deler de samme kodene er medlemmer av samme "fortolkende samfunnet" - et begrep introdusert av litterære teoretiker Stanley fisk å referere til både 'writers' og 'lesere av bestemte typer tekster (men som kan brukes mer allment å referere til dem som deler noen kode).
Cei care au în comun aceleaşi coduri sunt membrii unei ,,comunităţi interpretative\" - un termen introdus de teoreticianul literar Stanley Fish pentru a se referi atât la ,,scriitorii\" cât şi la ,,cititorii\" unor anumite genuri de texte (dar care poate fi folosit în sens mai larg pentru a face referire la cei care au în comun orice fel de cod).
Selv om mange semiotic koder kan sees som Metodekurs koder, kan dette sees som danner en større gruppe koder, sosiale koder og tekstlig koder.
Deşi numeroase coduri semiotice pot fi considerate ca interpretative, acest lucru poate fi văzut ca formând un mare grup de coduri, alături de codurile sociale şi de cele textuale.
I Peirces modell av tegn er interpretant ikke en tolk, men heller følelsen av tegn. Peirce ikke har tolken direkte i hans triaden, selv om han uthever forklarende prosessen med semiosis.
În modelul semnelor a lui Peirce, intepretantul nu este un interpret, ci mai curând înţelesul dat semnului. Peirce nu include interpretul direct în triada sa, deşi el subliniază procesul interpretativ al semiozei.
I motsetning til massekommunikasjon (en-til-mange-kommunikasjon) brukes vanligvis termen å referere til 'en' kommunikasjon, selv om dette skillet har en tendens til å overse betydningen av kommunikasjon i små grupper (verken 'en' eller 'mange').
Spre deosebire de comunicarea în masă (,,de la unul la mai mulţi\"), acest termen este folosit cu referire la comunicarea ,,unu-la-unu\", deşi această distincţie tinde să treacă cu vederea importanţa comunicării în cadrul grupurilor mici (nici ,,unul\", nici mai mulţi)
Interpellation er Althussers begrepet for å beskrive en mekanisme der menneskelige emnet er "utgjorde' (konstruert) av pre gitt (en strukturalistiske holdning). Dette konseptet brukes av marxistiske media teoretikere for å forklare funksjonen ideologiske massemedia tekster.
Termen aparţinând lui Althusser care descrie un mecanism prin care subietul uman este ,,constituit\" (construit) din structuri predefinite (o viziune structuralistă). Acest concept este folosit de teoreticienii marxişti pentru a explica funcţia ideologică a textelor din mass media.
Forsettlig feilslutning (identifisert av litterære teoretikere Wimsatt og Beardsley) innebærer betydningen av tekst gjelder dets forfatters intensjoner. Disse teoretikerne sett betydning som bosatt i teksten, noen andre teoretikere ikke deler deres literalist ståsted har også avvist forfatterens intensjoner i forhold til betydning.
Eroarea intenţionată (idnetificată de teoreticienii literari Wimsatt şi Beardsley) implică crearea unei legături întree înţelesul unui text şi intenţiile autorului. Deşi aceşti teoreticieni consideră că sensul se regăseşte în text, alţii, care nu le împărtăşesc punctul de vedere literalist au desconsiderat intenţiile autorului în raport cu sensul.
En modus der signifier er ikke rent tilfeldig, men er direkte tilknyttet på noen måte (fysisk eller causally) å det betydde - lenken kan være observert eller avledet (f.eks røyk, weathervane, termometer, klokke, ånd-nivå, fotavtrykk, fingeravtrykk, banke på døren, puls, utslett, smerte) (Peirce).
Un mod în care semnificantul nu este pur arbitrar, ci direct legat de semnificat într-un anumit fel (fizic sau cauzal) - această legătură poate fi observată sau dedusă (de exemplu fumul, girueta, termometrul, ceasul, nivelul alcoolului, urma piciorului, amprenta, ciocănitul la uşă, pulsul, erupţiile, durerea) (Peirce).
Dette begrepet ble brukt av Christian Metz for å referere til filmatiske signifier. Begrepet brukes i mer enn én forstand. Filmatisk signifier er imaginære i kraft av en tilsynelatende perseptuell åpenhet som antyder unmediated tilstedeværelsen av sin fraværende betydde - en funksjon ansett som nøkkelen til makten til kino.
Acest termen a fost folosit de Christian Metz pentru a se referi la semnificantul cinematic. Termenul este folosit în mai multe sensuri. Semnificantul cinematic este ,,imaginar\" în virtutea unei transparenţe perceptuale aparente care sugerează prezenţa nemijlocită a semnificatului său absent - o trăsătură considerată ca fiind cheia puterii cinematografului.
Imaginære ' er Lacans for en verden der byggingen av selvet som startes. Utgangspunktet barnet har ingen identitet og det er ingen klare grenser mellom seg selv og den ytre verden. Lacan hevder at i "speilet fase' (i en alder av seks - til atten måneder, før oppkjøpet av tale), ser en speilbilde induserer en sterkt brukerdefinert illusjonen av en sammenhengende og selvstyrt personlig identitet.
,,Imaginarul\" este un termen aparţinând lui Lacan pentru tărâmul în care se iniţiază definirea Sinelui. Iniţial copilul nu are un centru al identităţii şi nu există limite clare faţă de lumea exterioară. Lacan susţine că în ,,faza oglinzii\" (între şase şi optsprezece luni, înainte de a deprinde vorbirea), faptul de a-ţi vedea propria imagine în oglindă induce o iluzie clar definită a unei identităţi personale coerente şi independente.
Det er ingen ideologisk nøytrale tegn systemer: tegn funksjonen å overtale samt å se. Moderne semiotic teori er hyppige allierte med en marxistiske tilnærming som understreker rollen ideologi. Ideologi konstruerer som gjennom bruk av koder. Ifølge teorien om tekstlig posisjonering, forstå betydningen av en tekst innebærer å ta på en passende ideologiske identitet (se "ideelle lesere). For Althusser, ideologi var en representasjon som involverer "gjennomsiktig mytene" som fungerte for å indusere i faget et 'imaginære' forhold i "ekte" betingelsene for tilværelsen.
Nu există sisteme de semne ,,neutre\" din punct de vedere ideologic: semnele funcţionează atât pentru a convinge cât şi pentru a face trimitere la ceva. Teoria semiotică modernă este deseori asociată unei abordări marxiste care subliniază rolul ideologiei. Ideologia îi construieşte pe oameni ca subiecţi prin operarea cu coduri. Conform teoriei poziţionării textuale, înţelegerea sensului unui text implică asumarea unei identităţi ideologice potrivite (a se vedea ,,cititori ideali\") Pentru Althusser, ideologia reprezenta un sistemd e reprezentare care implică existenţa unor ,,mituri transparente\" care funcţionează pentru a-i induce subiectului o relaţie ,,imaginară\" cu condiţiile ,,real\" ale existenţei.
En av typene fortolkende koder, spesielt "isms', som: individualisme, kapitalisme, liberalisme, konservatisme, feminisme, materialisme, forbruk og populisme.
Unul dintre tipurile de coduri de interpretare, aşa-numitele ,,ism-uri\", cum ar fi: individualismul, capitalismul, liberalismul, conservatorismul, feminismul, materialismul, consumatorismul şi populismul.
En filosofisk (spesielt epistemologisk) holdning til "Hva er virkelig?" som i sin ekstreme form, det er hevdet at virkeligheten er rent subjektive og er bygget i vår bruk av tegn. Konstruktivistene kritisere blinde idealisme den sosiale dimensjonen. Skilt tekster fra deres sosiale sammenhenger er noen ganger referert til som 'tekstlig idealisme'.
O viziune filosofică (specific epistemologică) asupra a ,,ceea ce este real\", în cadrul căreia, în forma sa extremă, se afirmă că realitatea este pur subiectivă şi că este construită prin felul în care noi folosim semnele. Constructiviştii critică desconsiderarea de către idealişti a dimensiunii sociale. Separarea textelor de contextele lor sociale este uneori numită şi idealism textual.
Dette er ofte brukt for å referere til rollene som lesere av en tekst "plasseres" som fag ved hjelp av spesielle moduser av adresse. For Eco termen er ikke ment å foreslå en "perfekt" leser som helt ekko noen authorial intensjon men en modell leser som leser kan bli rettferdiggjort i forhold til teksten.
Acest termen este deseori folosit pentru a face referire la rolurile în care cititorii unui text sunt ,,poziţionaţi\" ca subiecţi prin folosirea unor anumite moduri de adresare. Pentru Eco acest termen nu sugerează un cititor ,,perfect\" care reflectă în totalitate intenţia autorului, ci un ,,cititor model\" a cărui interpretare poate fi justificată în funcţie de text.
En modus der signifier oppfattes som ligner eller etterligne det betydde (recognizably ser, høres, følelsen, smaker eller lukter liker det) - ligner i besittelse av noen av dens egenskaper (f.eks et portrett, et diagram, en skalamodell, onomatopoeia, metaforer, "realistisk" lyder i musikk, lydeffekter i radio-drama, kalt film filmmusikk, imitative bevegelser) (Peirce).
Un mod în care semnificantul este perceput ca fiind asemănător sau ca imitând semnificatul (arătând, sunând, având textura, gustul sau mirosul acestuia) - având calităţi asemănătoare cu acesta(de exemplu un portret, o diagramă, un şablon, onomatopeele, metaforele, sunetele realiste din muică, efectele sonore din teatrul radiofonic, un fundal muzical dublat, gesturi imitative) (Peirce).
Historisk kontekst. Utstrekning strukturalistiske semiotikk tendens til å fokusere på synkront enn diachronic analyse, kritikere har hevdet at det er ahistorical - at det ignorerer prosessen og historiske.
Context istoric. În măsura în care semiotica structuralistă se concentrează mai curând pe analiza sincronă decât pe cea diacronică, criticii au susţinut că aceasta este aistorică - că ignoră procesele şi istoricitatea.
Graphocentrism eller scriptism er en typisk ubevisst fortolkende bias der skriving er privilegert over tale. Biases for skrevne eller trykte ord er nært forbundet med rangeringen av syn over lyden, øyet over øret, som har blitt kalt 'ocularcentrism'.
Grafocentrismul sau scriptismul reprezintă o direcţie interpretativă inconştientă tipică în cadrul căreia scrisului i se acordă o importanţă mai mare decât vorbirii. Tendinţele favorabile cuvintelor scrise sau imprimate sunt strâns legate de superioritatea vederii asupra sunetului, a ochiului asupra urechii, numit şi ,,ocularcentrism\"
Noen Semiotikere se 'grammatikk' medier enn språk, spesielt i forhold til visuelle medier, mens andre har utfordret denne bruken av språklige modell til media som gå utover verbale.
Unii semioticieni se referă la ,,gramatica\" unui mediu altul decât limbajul, în special în ceea ce priveşte media vizuală, în timp ce alţii au provocat această aplicare a unui model lingvistic la medii care îl depăşesc pe cel verbal.
Konvensjonelle definisjoner av tendens til å være basert på ideen om at de utgjør bestemt konvensjoner i form og innhold som deles av teksten som er ansett som tilhører dem. Men en individuell tekst i en sjanger sjelden eller aldri har alle de karakteristiske funksjonene for sjangeren og tekster oppfører seg ofte konvensjoner for flere sjanger.
Diferenţele convenţionale de gen tind să se bazeze pe ideea că ele constituie nişte convenţii de formă şi conţinut pe care le au în comun textele care se considera că le aparţin. Totuşi, un text individual din cadrul unui anumit gen are doar rar, sau poate niciodată, toate caracteristicile genului şi textele conţin de multe ori convenţii ale mai multor genuri.
Jakobsons modell av språklige kommunikasjon av en av seks faktorer i en ytring reflekterer en annen språklig funksjon. referanseintegritet: orientert mot sammenheng; uttrykksfulle: orientert mot addresser; conative: orientert mot mottakeren; phatic: orientert mot kontakten. metalingual: orientert mot koden; poetiske: orientert mot meldingen. i en gitt situasjon en av disse faktorene er "dominerende", og denne dominerende funksjonen påvirker karakter av "meldingen".
În modelul comunicării lingvistice a lui Jakobson dominaţia oricăruia dintre cei şase factori dintr-un enunţ reflectă o altă funcţie lingvistică. funcţia referenţială: orientată către context; funcţia expresivă: orientată către adresant; funcţia conativă: orientată către destinatar; funcţia fatică: orientată către contact; funcţia metalingvistică: orientată către cod; funcţia poetică: orientată către mesaj. În orice situaţie dată unul dintre aceşti factori este cel ,,dominant\", iar această funcţie dominantă influenţează caracterul general al ,,mesajului\".
Funksjonalismen i videste forstand er et perspektiv på samfunn og kultur som understreker funksjonene avhengig av alle delene i forhold til hele systemet. Det ble etablert av sosiologer Herbert Spencer og mile Durkheim, og ble senere adoptert av antropologen Bronislaw Malinowski og sosiologer Talcott Parsons og Robert K Merton. Den har blitt kritisert for ikke å for konflikt og endre. i lingvistikk Funksjonalismen er at strukturen av språk bestemmes av funksjonene at det fungerer. Derfor funksjonalistisk lingvister fokus på funksjon av lingvistiske skjemaer.
În cel mai larg sens, funcţionalismul este o perspectivă asupra societăţii şi a culturii care subliniază funcţiile interdependente ale tuturor părţilor în raport cu întregul sistem. A fost teoretizat de sociologii Herbert Spencer şi Emile Durkheim şi adoptat apoi de antropologul Bronislaw Malinowski şi de sociologii Talcott Parsons şi Robert K Merton. A fost criticat pentru faptul că nu a reuşit să explice existenţa conflictului şi a schimbării. În lingvistică, funcţionalismul este perspectiva potrivit căreia structura limbajului este determinată de funcţiile pe care le îndeplineşte. Prin urmare, lingviştii funcţionalişti se concentrează asupra funcţiei formelor lingvistice.
Moduser adressen varierer i sine formalitet eller sosial avstand. Følgende Edward T Hall, ofte skilles mellom "intime", "personlige", "sosiale" og "offentlig" (eller 'upersonlig') adresse. Fotografiarbeidet dette gjenspeiles i skudd størrelser - nærbilder viser intime eller personlige moduser, middels skudd en sosial modus og lange skudd en upersonlig måte.
Modurile de adresare diferă în funcţie de formalitate sau de distanţă socială. Potrivit lui Edward T. Hall, se face deseori distincţia dintre modurile de adresare ,,intim\", ,,personal\", ,,social\" şi ,,public\" (sau ,,impersonal\") În lucrul cu camera acest lucru se reflectă în dimensiunea cadrelor - cadrele apropiate înseamnă moduri intime sau personale, cadrele medii reprezintă un mod social, iar cele lungi, un mod impersonal.
Russiske formalisme var en strukturalistiske, anti-realist estetiske doktrine som talsmenn inkludert Victor Shklovsky (se Denaturalization). The Praha skolen lingvister var også strukturelle formalistene. Formalisme representert språklige fokus på litterære bruk av språk. Som navnet antyder, hovedfokus formalistene var på skjemaet, struktur, teknikk eller middels i stedet for innhold. De så litterært språk som "made merkelige" og deres modell var poesi i stedet for prosa.
Formalismul rus a fost o doctrină estetică structuralistă, anti-realistă a căror propunători au fost printre alţii Victor Shklovsky (a se vedea Denaturalizarea). Formalişti structurali erau şi lingviştii şcolii de la Praga. Formalismul s-a concentrat pe folosirea literară a limbajului din punct de vedere lingvistic. Aşa cum o sugerează şi numele, principala preocupare a formaliştilor a fost forma, conţinutul, tehnica sau mediul mai mult decât conţinutul. Ei considerau limbajul literar ca un limbaj ,,făcut ciudat\", iar modelul lor era mai mult poezia decât proza.
Hjelmslev introduserte ideen om at både uttrykk og innhold har stoff og form. i dette rammeverket skilt har fire dimensjoner: substansen av innhold; av innhold; substansen i uttrykk. form av uttrykk.
Hjelmslev a introdus noţiunea conform căreia atât expresia cât şi conţinutul au substanţă şi formă. În acest context semnele au patru dimensiuni: substanţa conţinutului; forma conţinutului; substanţa expresiei; forma expresiei.
Et skille noen ganger likestilles til Saussures skillet mellom signifier (sett som form) og det betydde (sett som innhold). Men metafor for skjemaet som en "beholder" er problematisk, tending å støtte ligningen for innhold med mening, antyde at mening kan 'utdraget"uten en aktiv prosess tolkning og at skjemaet ikke er i seg selv meningsfull.
O diferenţă uneori similară cu cea a lui Saussure între semnificant (văzut ca formă) şi semnificat (văzut ca şi conţinut). Totuşi, metafora formei ca ,,receptacol\" este problematică, având tendinţa de a susţine identificarea conţinutului cu sensul, sugerând faptul că sensul poate fi ,,extras\" fără un proces activ de interpretare şi că forma nu are un sens în sine.
I hans triadisk modell av tegn referert Peirce til tegnet som en forekomst av 'Firstness', dens objekt som en forekomst av "Secondness" og interpretant som en forekomst av 'Thirdness'
În modelul său triadic al semnului, Peirce s-a referit la semn ca la un exemplu de prim nivel, la obiectul său ca la un exemplu de nivel secund şi la interpretant ca la un exemplu de nivel terţ.
(Høyere) strukturelle nivået av første artikulasjon en semiotic systemet består av de minste meningsfulle enhetene tilgjengelig (f.eks morphemes eller ord i et språk).
La primul nivel structural (mai înalt) un sistem semiotic cuprinde cele mai mici unităţi de sens disponibile (de exemplu morfemele sau cuvintele dintr-o limbă).
Filmatisk og televisual inkluderer: sjanger. fotografiarbeidet (skutt størrelse, fokus, linsen bevegelse, kameraet bevegelse, vinkel, linse valg, komposisjon); redigering (klipper og forsvinner, skjærende rate og rytme); manipulering av tid (komprimering, flashbacks, flashforwards, sakte film); belysning. farge; lyd (lydspor, musikk); grafikk og fortellende stil.
Coduri din televiziune şi din cinematografie care includ: genul, lucrul cu camera (dimensiune, focalizare, mişcare a lentilei, unghi, alegere a lentilei, compoziţie); editarea (tăieri şi estompări, rată de tăiere şi ritm); folosirea timpului (compresie, retrospecţie, mişcare rapidă, mişcare în rallenti); luminozitatea; culoarea; sunetul (muzică, fundal muzical); grafica şi stilul narativ.
I Jakobsons modell av språklige kommunikasjon anses dette for å være en av de viktigste funksjonene i et tegn. Denne funksjonen innebærer (vanligvis implisitt) bygging av en adressat (ideelt leser).
În modelul comunicării lingvistice al lui Jakobson această funcţie este una dintre cele mai importante ale unui semn. Această funcţie implică construcţia (de obicei implicită) a unui destinatar al mesajului (cititor ideal).
Essentialists hevder at visse signifieds er forskjellige, selvstendige enheter som har en objektiv eksistens og viktige egenskaper og som defineres i en slags absolutt, universal og transhistoriske "essensen". Disse signifieds (for eksempel "Virkeligheten", "Sannhet", "Mening", "Fakta", 'Sinn', 'Bevissthet', "Natur", "Beauty", "Rettferdighet", "Frihet") gis ontologiske statusen de finnes i "før" språk. i forhold til mennesker, begrepet refererer til holdning at mennesker (eller en bestemt kategori mennesker som "kvinner") har en iboende, uforanderlig og særegen natur som kan oppdages (for å si dette av kvinner eller menn, for eksempel er biologisk Essensialisme). Holdning kjent som 'humanisme' (som er dypt forankret i vestlig kultur) er essensialistisk, basert på antagelsen at enkelt har en "indre" ("personlighet", "holdninger" og "meninger") som er stabil, sammenhengende, konsekvent, enhetlig og autonome og som bestemmer vår atferd. Borgerlige ideologi er essensialistisk i karakteriserer samfunnets "gratis" individer som har pre gitt essenser inkluderer 'acquirement', "effektivitet", 'latskap' eller 'uansvarlighet'.
Esenţialiştii susţin că anumiţi semnificaţi reprezintă entităţi distincte, autonome, cu existenţă obiectivă şi proprietăţi esenţiale şi care pot fi definiţi ca având o ,,esenţă\" absolută, universală şi transistorică. Acestor semnificaţi (cum ar fi ,,Realitate\", ,,Adevăr\", ,,Sens\", ,,Fapte\", ,,Minte\", ,,Conştiinţă\", ,,Natură\", ,,Frumuseţe\", ,,Dreptate\", ,,Libertate\") li se acordă un status ontologic în care există anterior limbajului. În legătură cu oamenii, termenul se referă la faptul că fiinţele umane (sau o anumită categorie de oameni, ca de exemplu ,,femeile\") au o natură inerentă, constantă şi distinctivă care poate fi ,,descoperită\" (a spune acest lucru despre bărbaţi sau femei, de exemplu, este un esenţialism biologic). Filosofia ,,umanistă\" (adânc înrădăcinată în cultura vestică) este esenţialistă, bazată pe ideea că individul are un ,,sine lăuntric\" (,,personalitate\", ,,atitudini\" şi ,,opinii\"), care este stabil, coerent, constant, unificat şi autonom şi care ne determină comportamentul. Ideologia burgheză este esenţialistă în sensul că societatea este caracterizată de indivizi ,,liberi\" ale căror esenţe înnăscute includ ,,talentul\", ,,eficienţa\", ,, lenea\" sau ,,imoralitatea\".
Derrida adoptert fra Heidegger strategi skrive "sous rature' som involverte utskrift et ord med kryssende streker gjennom det, forlate det opprinnelige ordet leselig dermed: blir. Dette var ment at selv om begrepet var dypt problematisk var det fortsatt nødvendig for å bruke den. Det hentyder til spørsmålet om språklige determinisme.
Derrida a adoptat de la Heidegger strategia de a scrie ,,la cald\", respectiv a imprima un cuvânt traversat de linii, permiţând astfel ca originalul să fie lizibil, astfel: Fiinţă. Aceasta voia să arate faptul că, deşi termenul era extrem de problematic, tot era necesară folosirea sa. Face aluzie la problema determinismului lingvistic.
En gren av filosofien bekymret med teorien om kunnskap. Begrepet refererer til hvor "verden" kan bli kjent, og det kan være kjent om det. Realisme, idealisme og konstruktivisme er alle epistemologisk stillinger om hva er "ekte". Epistemologies legemliggjøre ontologiske forutsetninger.
O ramură a filosofiei care se ocupă cu teoria cunoaşterii. Termenul se referă la modul în care ,,lumea\" poate fi cunoscută şi la ce se poate cunoaşte din ea. Realismul, idealismul şi constructivismul sunt toate ipostaze a ceea ce este ,,real\". Epistemologiile încorporează presupuneri ontologice.
Foucault bruker begrepet episteme å referere til totalt sett av forbindelser innenfor en bestemt historisk periode forene diskursive praksis som genererer sin epistemologies.
Foucault foloseşte termenul ,,epistem\" pentru a se referi la totalitatea relaţiilor dintr-o anumită perioadă istorică care uneşte practicile discursive generându-i epistemologiile.
Produksjon av tekster av kodere med relevante koder (Jakobson). Koding innebærer klasshat noen betydning og backgrounding andre.
Producerea textelor de către codificatori cu referinţă la codurile relevante (Jakobson). Codificarea implică aducerea în prim plan ale unor înţelesuri şi minimizarea altora.
Et "tomt" eller "flytende" signifier er regnes som et signifier med en vag, svært variabel, unspecifiable eller ikke-eksisterende betydde. Slike signifiers bety forskjellige ting for forskjellige personer: de kan stå for mange eller selv en signifieds; de kan bety hva deres tolker vil dem å bety. De som posit eksistensen av slike signifiers hevder at det er en radikal frakobling mellom signifier og betydde.
Un semnificant ,,gol\" sau ,,flotant\" este definit ca având un semnificat vag, foarte variabil, de nespecificat sau inexistent. Astfel de semnificanţi înseamnă lucruri diferite pentru oameni diferiţi: pot însemna multe lucruri sau chiar nimic; pot însemna orice doresc cei care îi interpretează. Cei care susţin existenţa unor astfel de semnificanţi susţin că există o ruptură radicală între semnificant şi semnificat.
Dyadic modell av tegnet er basert på oppdeling av tegnet to nødvendige konstituerende elementer. Saussure modell av tegn er en dyadic modell (Merk at Saussure insisterte at slik avdeling var rent analytisk).
Un model diadic al semnului se bazează pe o despărţire a semnului în două elemente constitutive necesare. Modelul lui Saussure este unul diadic (a se avea în vedere faptul că Saussure insista că o astfel de despărţire era pur analitică)
Dette refererer til ordenes kraft til å referere til ting i sitt fravær. Fortrengning ble identifisert av Hockett som en nøkkel 'design ansiktstrekk' av språk.
Aceatsa se referă la puterea cuvintelor de a se referi la lucruri în absenţa acestora. Înlocuirea a fost identificată de către Hocket ca o trăsătură conceptuală exprem de importantă a limbii.
Digital skilting innebære atskilte enheter som ord og tall, i motsetning til analogisk tegn. Note, men at digital teknologi kan forvandle analogisk tegn til digitale reproduksjoner som kan være perceptually utvisket fra 'Originaler', og at tekster som er generert i et digitalt medium kan være kopier uten originaler (f.eks en rammet tekst).
Semnele digitale implică unităţi discrete cum ar fi cuvintele sau numeralele, spre deosebire de semnele analogice. A se avea în vedere, totuşi, faptul cp tehnologia digitală poate transforma semnele analogice în reproduceri digitale potenţial imposibil de distins de ,,originale\" din punct de vedere perceptual, şi că textele generate într-un mediu digital pot fi ,,copii fără original\" (de exemplu un text redactat cu un procesor de cuvinte)
Derrida skapt denne begrep for å henspiller samtidig til 'forskjellen' og 'utsettelse'. Han bevisst sikret at (på fransk) forskjell fra ordet for "forskjell" var tilsynelatende bare skriftlig. Legge til Saussures oppfatningen av mening å være differensial (basert på forskjeller mellom tegn), begrepet er ment å minne oss om at tegn også utsette tilstedeværelsen av hva de betegner gjennom endeløse størrelseserstatninger signifiers.
Derrida a inventat acest termen pentru a se referi în acelaşi timp la ,,diferenţă\" şi ,,amânare\". În mod intenţionat el a dat asigurări că (în franceză) distincţia faţă de cuvântul ,,diferenţă\" era evidentă doar în scris. Venind în completarea noţiunii lui Saussure potrivit căreia înţelesul este diferenţial (bazat de diferenţa dintre semne), acest termen trebuie să ne amintească faptul că şi semnele amână prezenţa noţiunii semnificate prin substituţii nesfârşite ale semnificanţilor.
Par av gjensidig-eksklusiv signifiers i et paradigme sett som representerer kategorier som ikke sammen definerer en komplett universet av diskurs (relevante ontologiske domene), f.eks sol/måne (Leymore).
Perechi de semnificaţi care se exclud reciproc în cadrul unei paradigme, şi care reprezintă categorii care, împreună, nu definesc un univers complet al discursului (domeniu ontologic relevant), de exemplu soare/lună (Leymore).
Dette begrepet brukes av realister til å beskrive en stilling som de forbinder med epistemologiske relativisme og fornektelse av eksistensen av noen knowable virkelighet utenfor representasjons konvensjoner.
Acest termen este folosit de realişti pentru a descrie o poziţie pe care o asociază cu relativismul epistemologic şi cu negarea existenţei oricărei realităţi care se poate cunoaşte, alta decât cea reprezentată în mod convenţional.
Dette begrepet brukes av realister til å beskrive en stilling som de forbinder med epistemologiske relativisme og fornektelse av eksistensen av noen knowable virkelighet utenfor representasjons konvensjoner.
Acest termen este folosit de realişti pentru a descrie o poziţie pe care o asociază cu relativismul epistemologic şi cu negarea existenţei oricărei realităţi care se poate cunoaşte, alta decât cea reprezentată în mod convenţional.
I vanlig bruk refererer dette begrepet til noe som berører eller grensar noe annet; noen Semiotikere bruke den til å referere til noe som er i noen forstand-en del av (eller en del av det samme domenet som) noe annet.
În limbajul comun, acest termen se referă la ceva care atinge sau care se învecinează cu altceva; unii semiologi îl folosesc pentru a vorbi despre ceva care face parte din altceva sau din acelaşi domeniu.
En kvantitativ form for tekstlig analyse som involverer kategoriseringen og telling av tilbakevendende elementer i skjemaet eller innholdet i tekstene. Denne metoden kan brukes i forbindelse med semiotic analyse (semiotic tekstlig analyse blir en kvalitativ metode).
O formă cantitativă de analiză pe text care include categorizarea şi inventarierea elementelor recurente din forma sau din conţinutul textelor. Această metodă poate fi folosită în asociere cu analiza semiotica (analiza semiotică textuală fiind o metodologie calitativă)
Dette er et begrep introdusert av Freud for psykoanalytiske drømmetydning: i kondens, flere tanker er kondensert til ett symbol.
Acesta este un concept introdus de Freud pentru inerpretarea psihoanalitică a viselor: prin condensare, mai multe gânduri sunt condensate într-un singur simbol.
'Commonsense' representerer den mest utbredte kulturelle og historiske verdier, holdninger og tro i en gitt kultur. Det er generert av ideologiske styrker som opererer gjennom koder og myter.
Bunul simţ reprezintă cele mai răspândite valori culturale şi istorice, atitudini şi credinţe din cadrul unei anumite culturi. Este egenrat de forţle ideologice care operează prin intermediul codurilor şi a miturilor.
Stuart Hall uttrykk for flere knyttet men karakteristiske "øyeblikk" i prosesser for massekommunikasjon - produksjon, sirkulasjon, distribusjon/forbruk og reproduksjon.
Termen aparţinând lui Stuart Hall folosit pentru a vorbi despre câteva ,,momente\" legate dar diferite din procesele de comunicare în masă - producerea, circularea, distribuirea/consumarea şi reproducerea.
En sensorisk modus benyttes av et medium (f.eks visuell, auditory, tactile). Tilgjengelig kanalen eller dikteres av tekniske funksjoner av mediet som en tekst vises. Den sensoriske skjevhet av kanalen begrenser kodene som det passer.
Un mod senzorial folosit într-un mediu (de exmplu vizual, auditic, tactil). Canalul/canalele disponibil(e) sunt dictate de caracteristicile tehnice ale mediului în care apare un text. Influenţa senzorială a canalului limitează codurile pentru care este potrivit.
Fiskes sikt for koder som er delt av medlemmer av en masse publikum og som er lært uformelt gjennom erfaring enn bevisst eller institusjonelt. i motsetning til narrowcast koder, kringkasting koder er strukturelt enklere, ansette standard konvensjoner og «formularer» - slik at de kan generere klisjeene og stereotypene.
Termen aparţinând lui Fiske folosit pentru coduri împărtăşite de membrii unui public de masă învăţate în mod informal mai curând prin experienţă decât în mod deliberat sau instituţionalizat. Spre deosebire de codurile de restrângere, codurile de difuzare sunt mai simple din punct de vedere structural, folosind convenţii standard şi ,,formule\" - putând astfel genera clişee şi stereotipuri.
Lévi-Strauss begrepet for bevilgning av eksisterende materialer som klar-til-hånd (og i prosessen bidra til bygging av egen identitet) er brukte til å referere til sekvens i Flying Circus authorial praktisering av regelverk og tilpasse tegn fra andre tekster.
Termen aparţinând lui Levi-Strauss folosit pentru asimilarea unor materiale la îndemână (contribuind astfel la construirea propriei identităţi ale unei persoane). Folosit pentru a se referi la practica unor autori de a adopta şi de a adapta semne din alte texte.
Ontologiske inndeling av et domene i to atskilte kategorier (dikotomier) eller polariteter. 'Binarism' er en mer ladet begrep som kritikere har brukes til det de mener den obsessive dualismen av nordistene som Lévi-Strauss og Jakobson. Hjelmslev argumenterte mot binarism. Derridean dekonstruksjon demonstrerer inescapability binære logikk.
Divizarea ontologică a unui domeniu în două categorii discrete (dihotomii) sau polarităţi. Binarismul este un termen mai dur pe care criticii l-au folosit pentru ceea ce ei consideră a fi un dualism obsesiv al unor structuralişti precum Levi-Strauss şi jakobson. Hjelmslev pleda în contra binarismului. Deconstrucţia lui Derride demonstrează imposibilitatea detaşării de logica binară.
Par opposisjonell signifiers i et paradigme satt representerer kategorier med sammenlignende gradering på samme implisitt dimensjon og som sammen definerer en komplett universet av diskurs (relevante ontologiske domene), f.eks god/dårlig der "ikke bra" er ikke nødvendigvis "dårlig" og omvendt (Leymore).
Perechi de signifianţi opoziţionali din cadrul unei paradigme, reprezentând anumite categorii prin gradare comparativă pe aceeaşi dimensiune implicită, şi care împreună definesc un univer complet al discursului (domeniul ontologic relevant), de exemplu bine/rău, unde ,,non-bine\" nu însamnă neapărat ,,rău\" şi invers (Leymore)
Analogisk skiltene som (malerier i et galleri) eller bevegelser i ansikt til ansikt interaksjon er tegn i en form som det oppfattes som involverer gradert relasjoner på et kontinuum ikke som separate enheter (i motsetning til digital skilting). Note, men at digital teknologi kan forvandle analogisk tegn til digital reproduksjoner som kan være perceptually utvisket fra 'Originaler'.
Semnele analogice (cum ar fi picturile dintr-o galerie sau gesturile din comunicarea faţă în faţă) sunt semne într-o formă în care sunt percepute ca presupunând existenţa unor relaţii graduale în cadrul unui tot unitar, decât ca unităţi discrete (spre deosebire de semnele digitale) Aveţi, totuşi, în vedere faptul că tehnologia digitală poate transforma semnele analogice în reproduceri digitale care s-ar putea să nu poată fi distinse de ,,originale\".
Den såkalte 'affektive feilslutning"(identifisert av litterære teoretikere som regnet betydning som bosatt i teksten) innebærer knyttet betydningen av en tekst til sine lesere tolkninger - som disse teoretikerne så som relativisme. Noen moderne teoretikerne anser dette som en "feilslutning" siden de fleste accord grunn betydning for leserens formål.
Aşa-numitul ,,sofism afectiv\" (identificat de teoreticienii literari care considerau că înţelesul se rgăseşte în text) implică crearea unei legături între înţelesul unui text şi interpretările cititorilor săi - lucru văzut de aceşti teoreticieni ca o formă de relativism. Puţini teoreticieni contemporani mai privesc acest lucru ca pe un ,,sofism\", deoarece majoritate acordă importanţa cuvenită scopurilor cititorului.
Koder i ulike ekspressiv kunst (poesi, drama, maleri, skulptur, musikk, etc.) eller uttrykksfulle og poetisk funksjoner som er fremkalt i all slags tekst. Dette er koder som pleier å feire konnotasjon og mangfoldet av tolkning i motsetning til logiske eller vitenskapelige koder som søker å undertrykke disse verdiene.
Coduri din diferite arte expresive (poezie, dramă, pictură, sculptură, etc.) sau funcţii expresive şi poetice evocate în orice fel de text. Acestea sunt coduri care tind să favorizeze conotaţia şi diversitatea interpretării prin opoziţie cu codurile logice sau ştiinţifice care caută să suprime aceste valori.
Signifiers som er fraværende fra en tekst, men som (i motsetning) likevel påvirker betydningen av et signifier faktisk brukt (som trekkes fra det samme paradigme). To former for fravær har etiketter på engelsk: det som "iøynefallende med sitt fravær" og som "går uten å si". Se også: dekonstruksjon, paradigme, paradigmatiske analyse, Signifier.
Signifianţii care lipsesc dintr-un text dar care (prin contrast) influenţează totuşi înţelesul unui significator folosit în mod concret (făcând parte din aceeaşi paradigmă) Două forme de absenţă sunt definite în engleză: ceea ce este evident prin absenţă, şi ceea ce este implicit. A se vedea de asemenea: deconstrucţie, paradigmă, Analiză paradigmatică, Significator
Eco begrep for dekoding en tekst med en annen kode som brukes til å kode den. Se også: koder, dekoding, koding og dekoding modell av kommunikasjon.
Termen al lui Eco prin care se face referire la decodificarea unui text prin folosirea unui alt cod decât a celui folosit la codificarea sa. A se vedea de asemenea: Coduri, Decodificare, Codificare şi modelul de comunicare prin decodificare.
Dette er et begrep som brukes av Peirce å referere til en skjema for slutning (sammen med fradrag og induksjon) som vi behandle et signifier som en forekomst av en regel fra en kjent kode, og så utlede hva det betyr ved å bruke denne regelen.
Acesta este un termen folosit de Peirce pentru a vorbi despre o formă de inferenţă (în afara deducţiei şi a inducţiei) prin care tratăm un semnificant ca exemplu al unei reguli dintr-un cod familiar, şi poi deducem ce înseamnă aplicând regula.
Denne innflytelsesrike strukturalistiske og functionalist gruppe lingvister/Semiotikere ble etablert i 1926 i Praha av tsjekkisk og russisk lingvister, selv om begrepet "Praha school" ikke ble brukt før 1932. Rektor medlemmer av denne gruppen inkludert: Vilem Mathesius (1882-1946), Bohuslav Havránek (1893-1978), Jan Mukarovsky (1891-1975), Nikolai Trubetzkoy (1890-1938) og Roman Jakobson (1896-1982).
A fost un grup structuralist şi funcţional important, un grup de lingivşti şi semioticieni care a fost întemeiat in 1926 la Praga de către o serie de lingvişti cehi şi rusi; termenul \"Şcoala de la Praga\" nu a fost utilizat până în 1932. Principalii membri ai acestui grup au fost: Vilem Mathesius (1882-1946), Bohuslav Havránek (1893-1978), Jan Mukarovsky (1891-1975), Nikolai Trubetzkoy (1890-1938) and Roman Jakobson (1896-1982).
Bruk av begrepet diskurs av teoretikere generelt reflekterer vekt på prøveløslatelse i stedet for langue. Mange moderne teoretikere påvirket av Michel Foucault godbit språk ikke som et monolittisk system, men som er strukturert i forskjellige diskurser slik som vitenskap, lov, regjeringen, medisin, journalistikk og moral.
Folosirea termenului discurs de catre teoreticieni reflecta un accent pus pe parole, mai degraba decat pe langue. Multi teoreticieni contemporani influentati de catre Michel Foucault trateaza limba ca nu ca si sistem monolitic, dar ca sistem structurat in discursuri diferite, precum cel al stiintelor, dreptului, guvernarii, medicina, jurnalismul, moralitatea.
En av målene for Semiotikere er denaturalization: avslørende sosialt kodet grunnlaget for fenomener som er tatt-for-gitt like 'naturlig'.
Unul dintre scopurile semioticienilor este denaturalizarea: dezvaluirea bazelor codificate social ale fenomene luate drept 'naturale'.
Kulturell relativisme er den oppfatning at hver kultur har sitt eget syn på verden og at ingen av disse kan betraktes som mer eller mindre privilegert eller "autentiske" i sin representasjon av "virkeligheten" enn en annen.
Relativismul cultural este viziunea conform careia fiecare cultura are propria sa viziune despre lume, si niciuna dintre acestea nu poate fi considerata mai privilegiata sau mai 'autentica' in reprezentarea 'realitatii' decat alta.
Forståelse og tolkning av tekster av dekodere med referanse til relevante koder (Jakobson).
Înțelegerea și interpretarea textelor de către decodatori, cu referire la anumite coduri relevante.
Sosio-kulturelle og personlig foreninger produsert som en leser dekoder en tekst.
Asocierile socio-culturale si personale produse in timpul decodarii textului, de catre un cititor.
I Jakobsons modell av språklige kommunikasjon er dette anses for å være en av de viktigste funksjonene i et tegn. Denne funksjonen innebærer (vanligvis implisitt) bygging av en adressat (ideelt leser).
In modelul comunicarii lingvistice al lui Roman Jakobson, acesta este unul dintre functiile cheie ale unui semn. Aceasta functie implica (de obicei implicit) constructia unui adresant (cititorul ideal).
Saussures betegnelse for et tegn som inneholder andre tegn. A tekst er vanligvis et komplekse tegn.
Termenul lui Saussure pentru un semn care contine alte semne. Un text e de regula un semn complex.
Fra et semiotic perspektiv innebærer kommunikasjon koding og dekoding tekster ifølge konvensjoner koder (Jakobson).
Dintr-o perspectiva semiotica, comunicarea inseamna codarea si decodarea textelor conform conventiilor codurilor potrivite (Roman Jakobson).
